Det første forslaget tror jeg neppe jeg ville greid å få til. Ihvertfall ikke når jeg gikk så langt som å avbilde den. Den ble både registrert og kommentert på stedet, og langt fra benektet - sånn rent bortsett fra eierens benektelse selvsagt.

Det andre forslaget må da ha vært tema for en Kaurismäki-film, men da med finsk tilsnitt. Den faller jeg lett for!

Det tredje er kanskje noe jeg burde vurdere..

1) Morten Harket-tilnærmingen: Kofferten eksisterer ikke som autonomt objekt, men kun i kraft av vår persepsjon. Hvis vi dermed benekter at vi faktisk kan se kofferten, eksisterer den heller ikke. Problemet løst.

2) Den resignerte tilnærmingen: Dypt nede i en flaske Sliwowitz, akkompagnert av ei god plate (gjerne Beiruts ‘Gulag Orkestar’), kan vi konkludere med at kofferten med all sannsynlighet tilhører en ung kvinne fra den litauiske landsbygda som drømte om en ny framtid i Vest-Europa, men i stedet endte opp som hjelpeløst trafficking-offer på et lugubert bordell i Rotterdam.

3) Den pragmatiske tilnærmingen: Søk jobb som dedikert koffertbyråkrat i hittegodskontoret.