Jeg tilstår det gjerne. Jeg er en periodisk TV-slave. Jeg kan se de rareste ting. Grensene er få. Mine små forventninger for det jeg ser på er å bli opplyst, bli orientert, bli reflektert og svært gjerne bli underholdt. Innfrielse av alle forventningene skjer sjelden. Innfris ingen av dem kan blikket like gjerne falle på veggen som på skjermen. Det siste skjer oftere enn det første. Vandrende blikk er blitt en vane. Jeg ser kortere og kortere på TV. Jeg gidder ikke. Jeg gir opp. På med TV. Av med TV.
Jeg har bitt meg merke i at jeg oftest ramler av TV-tittingen om fredagen. Fredag er kanskje den dagen i uken da TVen i det hele tatt blir slått på. Fredag er like fullt den dagen i uken da organet for læring og refleksjon inntar modus for lading, og behovet for underholdning er trolig størst.
I en slik apati-aktig fredagstilstand burde jeg være i stand til å flire av de tåpeligste ting som blir servert via skjermen. Jeg burde la meg opplyse om trivielle saker som jeg overhode ikke interesserer meg for.
Da burde jeg kunne le av Linn Skåber, men gjør det ikke. Jeg burde kunne la meg opplyse av Anne Grosvold, men greier det ikke. Jeg burde kunne klare å se sangglade mennesker fra diverse bedrifter konkurrere i å synge mest grusomt på TV - bare støyende avbrutt av en heseblesende Chistine Koht og hennes flinke parerende makker Klaus Sonstad - men orker bare ikke.
Jeg burde klare å fullføre ett av tre programmer hvor lisensbetalt TV-underholdning står i høysetet. Det er tross alt fredag med få hemninger og lite motstand å stille opp med. Jeg har bare å melde at jeg ikke husker sist jeg pløyde gjennom noe av dette helt til rulletekst.
Utklipp fra denne artikkelen som beskriver de nevnte programmene.
Kjære vene, jeg er et slakt foran skjermen. Fòr meg! Men hva er det dere presterer? Jeg ler ikke. Jeg opplyses ikke. Jeg underholdes ikke. Dere plager meg. Gullrekke meg her, og gullrekke meg der. På med TV. Av med TV.
Når jeg nå er ferdig med denne ørlille, og selvsagt ikke det spor overdrevne TV-utblåsningen er det på tide med en ny tilståelse. Jeg ser på Newton. På med TV.
0 Responses to “På med TV. Av med TV.”