Hva er det han bygger der inne?
Hva er all denne snekringen?
Hva er det han holder på med?
Hva gjemmer han for alle oss andre?
Jeg har en nabo som snekrer, hamrer og slår. Han snekrer, hamrer og slår på sen kveldstid og i tidlig morgenstund. Han snekrer når jeg skal på jobb. Han hamrer når jeg spiser middag. Han både snekrer og hamrer etter at arbeidsdagen er unnagjort og middagen er fortært. Helt siden siden før jul har han dunket, hamret, spikret og slått.
Hamringen er taktfast, og rytmen er god. På snekkerrereportoaret står det veldig ofte fire bankeserier hvor de to første partiene består av noen dype og sakte slag. Hamringen på de to neste partiene er raskere. Det tar seg ofte opp mot slutten med litt lett og kjapp dunking. Nesten som tapping.
All denne snekringen, hamringen og slåingen holder han ikke på med så lenge av gangen. Jeg rekker som oftest å legge merke til det, og kanskje stusse litt på tidspunktet, før snekringen brått opphører. Jeg rekker å legge merke til dunkingen. Jeg rekker å lytte til bankeserien. Jeg rekker akkurat å lure på om det er slutt - og nettopp da er han ferdig.
Jeg rekker aldri å irritere meg over hamringen. Jeg har enda ikke rukket å sende avgårde et eneste verbalt nedlatende prosjektil i hans retning før hans snekring for dagen er unnagjort. Han rekker alltid å gjøre seg ferdig med to litt sakte dunkeserier, og to litt raske hamreserier rett før jeg tyr til irritasjon. Hans tidsintervaller på snekringen er så fordømt perfekt at han helt sikkert vet på slaget når nabolaget har fått sin daglige dose snekkerarbeid. Han er en perfeksjonistisk og flittig bråkmaker av en nabo.
Jeg koker aldri over. Jeg blir ikke arg. Jeg rekker det ikke - og akkurat det irriterer meg litt. I grunnen irriterer det meg ganske mye.
Hva er det han bygger der inne?
Hva holder han egentlig på med?
Hva holder han skjult?
Tilfeldighetene ville ha det til at min snekrende nabo på et tidspunkt hamret seg gjennom låten “What’s he building in there?” av Tom Waits. Jeg sier ikke mer!