Archive for desember, 2007

Slagside av lam, og andre slagsider

Published at 9. desember 2007 in Trivialiteter. 7 Comments

Å få slagside høres i de fleste tilfeller svært dramatisk ut. Jeg forbinder det med to ting. Faktisk tre ting når jeg tenker meg om. Ja, kan hende fire om jeg bruker min godt gjemte fantasi. Slagside er likevel mer enn jeg ante at det var. Den siste ukes hendelser har gitt meg nye definisjoner av slagside.

Slagside 1

Når et skip er ute for uhell og begynner å ta inn vann, eventuelt når et skip er feillastet eller kanskje er feilkonstruert, og når det etter en tid krenger over på én av sidene - ja da får skipet slagside. Såvidt jeg har plukket opp brukes dette også i overført betydning om mennesker som bærer for tungt, og som krenger lett over på den siden. Nå vet ikke jeg om feillastede mennesker krenger, men du skjønner tegningen. Uten å ha gått i dybden av dette kan jeg tenke meg at slagside stammer fra sjøslag, hvor skip som ble truffet i slag la seg over på siden. Noen historienerder der ute som kan korrigere?

Slagside 2

Mennesker som har hatt slag. Den siden hvor man har hatt slag er slagside. Ja, jeg gjetter. Jeg har overhode ikke peiling.

Slagside 3

En fiffig dobbelbetydning er når mennesker med slag bærer tungt og får slagside. Men slikt spøker man sikkert ikke med. Da kan man kanskje risikere å få servert noen slag. Da vil isåfall den siden slagene treffer være en slagside. Nesten en trippelbetydning her nå. Slå den du!

Slagside 4

Det er faktisk enda mer. Her om dagen var jeg på et supermarked og provianterte. Trillevognen (jeg hadde større behov enn en kurv kunne bære) stoppet opp brått ved kjøttdisken i det jeg fikk øye på noen pakker med lammekjøtt.

lammeslagside.jpg

Slagside av lam har jeg aldri hørt om før. I korte øyeblikk kan man lett forestille seg hvordan et krengende lam ser ut - enten det er på grunn av et knytteneveslag, sykdom, hull i siden, feillast eller feilkonstruksjon.

Av mangel på noe bedre slo jeg opp i norsk-engelsk ordbok. Der fant jeg en slags forklaring som sier at slagside kan være en flanke av et slaktedyr. Flanke forbinder jeg med fotball hvor en eller annen spiller med svært god kondis driver og løper seg halvt ihjel ute på flanken.

Da er det kanskje tvilsomt at det er slaktedyr som løper fra seg ute på flanken før det endelig krenger over til den ene siden og faller om som slakt. Skjønt, noen fotballspillere gjør det også. Helst for å tøye grensene, som ved å hale ut tiden. Slike ting kan bidra til mange slagsider (jfr. slagside 3). Forresten så er ett av de engelske ordene for slagside “lopsidedness“.

Slagside der altså. Ser du pakker med slagside av lam i butikken og lurer på hva det er, ja da har du nå fått flere definisjoner å velge mellom. Hvordan slagside smaker har jeg derimot ingen anelse om.

A-ønskeliste og B-ønskeliste

Published at 2. desember 2007 in Trivialiteter. 5 Comments

Å ønske seg noe til jul er en mer og mer krevende affære. Jeg sliter mer og mer hvert år med å komme på noe fornuftig når spørsmålet kommer. Hva er så fornuftig?

Ting som ender opp med å bli lagret på en lur plass fordi de har kort levetid som interessant og brukelig kan neppe kalles fornuftig. Ting som man etter noen dager har glemt at man har fått har man strengt tatt ikke behov for. Slike ting har jeg med årene blitt bedre på å filtrere vekk fra ønskelisten - innbiller jeg meg da. Ting som koster uhorvelig mye penger står ihvertfall ikke på den offisielle ønskelisten.

Likevel - midt i all den snusfornuftige utfasingen og nødvendige filtreringen av gaveønsker, og midt i alt dette populære snakket om å gi opplevelser som gave - som jeg sant å si ivrer for selv, ja det er da jeg kommer på alle de skikkelig unødvendige tingene jeg teoretisk sett kunne ha ønsket meg. Da mener jeg ting som inviterer til lange blikk når de oppdages i butikkhyllene. Blikkfang fordi de er blikkfang, men som i realiteten er dingser som koster et halvt julegavebudsjett og litt til. Dingser som jeg i virkelig svake og ganske drømmefylte øyeblikk kan komme til å føre opp på ønskelisten. Vi snakker om ting som til syvende og sist viser seg å være skikkelig ubrukelige, og som det i noen tilfeller er mer riktig å være 10-12 år for å ønske seg (fordømte heldiggriser).

unyttig-julegave.jpg Her er et helt tilfeldig eksempel. Denne karen har riktignok vært i butikkene noen år, og er etter hva jeg forstår ute i en versjon 2-variant.

Årvåkne lesere som også slumper innom Mortens gamle blogg kjenner kanskje igjen saken fra tidligere tider - og det med rette. Før min tid som fablende blogger siterte han nemlig min MSN-kommentar til Robosapiens inntreden i norske butikker.

Min kommentar står ved lag:

“Har lyst på denne. Fant den ved en tilfeldighet i går, og min barnslige henrykkelse nådde et maksimalpunkt!“

Alle menn der ute: back meg opp her nå!

Når jeg nå er i gang kan jeg ikke skjule at jeg ønsker meg en bærbar PC, og en eller annen form for spillkonsoll. Hvor ellevilt unyttig hadde ikke det vært? Det kan sågar hende jeg vet om en whisky jeg har veldig lyst på. Eller en og annen (og kanskje en tredje) abnorm DVD-boks til ganske stram pris. Det gjelder visst også en tilsvarende vulgær CD-boks. Stopp meg før jeg tar av. Det har sikkert skjedd at jeg har hatt lyst til å føre opp en ny TV på ønskelisten også, selv om TVen jeg har gjør nytten - og vel så det. Men da er det stopp på ønskene. Ihvertfall etter å ha tatt med at jeg ønsker meg en jorden rundt-reise. Er ikke det å ønske seg en opplevelse kanskje?

Hvem skulle ha trodd det? Ønskene som er forkastet har altså overlevd. De overlever på en slags uoffisiell B-liste. Dette er listen hvor alle de ubrukelige, tåpelige, tøysete, ufornuftige og kostbare tingene havner. Ting som man offisielt ikke ønsker seg, men som man innerst inne blir ørlite fjetret av. For ikke å si bedagelig dagdrømmende anlagt av.

Ønskene på B-listen er med andre ord skilt ut fra de økonomisk korrekte, superfornuftige og veldig anvendelige ønskene på A-listen. En A-liste som etter nøyaktig utfasing og nødvendig filtrering kun består av de tingene man både har bruk for, sannsynligvis har lyst på og selvsagt blir glade for. Hørte jeg et forknytt “den var fin..” i det fjerne?

Det kan hende at ting som hettejakke, t-skjorter og ny gjesteseng/madrass (av den plassbesparende typen, som blåses opp automatisk og som lett kan pakkes sammen igjen) står oppført på denne A-listen. Hvor mange ting må nevnes for at det kan kalles en liste forresten?

Så hva er det jeg egentlig ønsker meg til jul? Noen skikkelig barnslige, sikkert ubrukelige, nesten tåpelige, veldig tøysete, garantert ukorrekte og sannsynligvis kostbare ting? Eller noen veldig anvendelige, egentlig litt kjedelige, veldig økonomiske, ganske praktiske og langt fra tåpelige ting? A-listen eller B-listen?

Når jeg nå sitter og funderer på mine egne ønsker, og når jeg istedenfor å oppsummere faktisk ender opp med å tvile på mine egne ønsker, ja da tror jeg faktisk at jeg tyr til den klassiske C-listen og ønsker meg fred på jord og en rolig jul.
Ja, kanskje jeg til og med ønsker meg en hvit jul. Slike ønsker er ihvertfall ikke krevende å komme med.

Bildet av RoboSapien er tyvlånt herfra

Skal det være en kakemann?

Published at 1. desember 2007 in Trivialiteter. 5 Comments

Lider du av uhelbredelig snopesyke? Får du vann i munnen av tanken på julemarsipan i de underligste fasonger og kakemenn dyppet i sjokolade? Klarer du å la være med prøvesmaking før kalenderen er i desembermodus og skifter navn til julekalender?

Til alle dere som nå sitter og nikker ivrig har jeg en trøst å komme med:

I dag er det lov! Nå som vi er innenfor marsipansesongen og kakemannmåneden desember er det lov å utfordre blodsukkerverdiene, og gjøre kål på både marsipan og kakemenn til bukselinningen rakner.

kakemann.jpg
Den avbildede kakemannen hadde bare få timer igjen å leve da bildet ble tatt.

Apropos kakemannspising:

Jeg var på et møte denne uken hvor alle frammøtte fikk en kakemann i nevene - siden vi tross alt nesten var i desember. Om ikke annet så fikk jeg ihvertfall med meg på dette møtet at å kombinere oppgaven som møteleder med kakemannspising ikke er spesielt lett. Det ble mye smatting og lange opphold mellom ordene når den knusktørre og digre kakemannen skulle svelges ned.

Taktikken med kakemannutdeling fungerte derimot utmerket dersom møtelederens baktanke var å unngå kommentarer fra de andre kakemannspisende på møtet.

Altså, skal du avholde et møte hvor du helst vil unngå kommentarer bør du legge det til desember og dele ut kakemenn som et alibi. Du bør tåle et kor av smatting, og du bør kunne la være å spise en kakemann selv. Da er du bortimot garantert å få gjennom alle dine forslag uten videre diskusjon.

Ha en fin kakemanndag!