Hva kan man si om Mel Gibsons film “Apocalypto” uten å tråkke noen grundig på tærne? Uten å konkludere med ordet “kalkun”? Uten å bruke nedsettende beskrivelser av Gibson som regissør? Uten å kjenne på at de 40 kronene man brukte på leiefilm faktisk kunne vært brukt til filmsnop, og bare filmsnop?
Noen anbefalte meg å se “Apocalypto” på grunn av filmens drivende, for ikke å si løpende dramatiske historie. Den anbefalingen kunne man spart seg.
Med sedvanlig åpent filmsinn ble det gjort et forsøk på å se denne “episke fortellingen”. En saga om noen stridende indianerstammer som først kjemper om retten til å leve i det samme territoriet, for så å gå en felles skjebne i møte når de blir knust av Maya-rikets brutale framferd. Man føler seg kanskje raskt slukt av de fantastiske naturscenene fra jungelen, og av de herlige effektene med naturlyder fra jungelens dyreliv. Muligens også lamslått av de intense scenene med plyndring og drap. Så langt i filmen mente jeg at dette var lovende. Veldig lovende, men akk så raskt “lovende” ble til “illevarslende”.
Jaguarpote og stammen hans blir nådeløst angrepet av Maya-rikets indianere. Leiren raseres. De som ikke blir tatt som slaver blir tatt av dage. Noen få unnslipper. Jaguarpotes make ved navn Syv og deres barn søker dekning mens resten av stammen går til grunne. Jaguarpote og resten av stammens menn blir ført til Mayarikets hovedsete for å ofres til solguden i et blodig ritual. Jaguarpotes liv henger i en tynn tråd. Vil han befris fra Mayaenes lenker? Vil Seven og barnet hans se ham igjen? Du kan jo bare gjette på svarene. Men her stopper gjettingen, for historien er så dypt skuffende at jeg avslører at Jaguarpote klarer å løpe tidenes maratonløp gjennom jungelen med Mayaer hakk ihjel.
Selve historien om Jaguarpote og stammen han tilhører framstår enda for meg som en tilfeldig sammenskrapt natta-historie for pre-tenåringer. Rent bortsett fra noen skikkelig gufsete og gørrete scener med slaveofring og stormangrep fra Maya-indianerne er dette en slags Sølvpilen for småvoksne.
To dager har gått siden jeg så filmen, og enda kan jeg ikke fatte og begripe Mel Gibsons intensjoner. Nå er ikke jeg kjenner av historien til Mayaene, og ble det sannsynligvis ikke av denne filmen heller. Selv om vi snakker om en såkalt “episk historie” er det forsvinnende lite av historien som framstår som magisk og spennende. Misforstå meg rett - man får en del spennende scener, men de henger liksom ikke helt på greip. Mye fordi forutsigbarheten lager for mye skurr i selve opptakten til det som faktisk skal være spenningen. Man skjønner det videre utfallet litt for raskt. Spenning er altså ikke filmens styrke. Dundrende lydeffekter og flotte jungelscener veier ikke opp. Langt derifra.
Rollenavnene veier heller ikke opp. Det er godt mulig indianerstammer gjennom historien har hatt enkle navn basert på jungelomgivelsene de lever i, men Mel Gibson og hans medansvarlige har kanskje tatt dette litt for bokstavelig. Jeg snakker ikke bare om Jaguarpote. Der får man veldig tydelig forklart bakgrunnen til navnet - opp til flere ganger. Men Seven, Hengende Mose og Nesten er navn som jeg bare såvidt klarte å la være å stønne oppgitt av. Verre var det da Fordrukne Fire entret scenen. Jeg sier det igjen - Fordrukne Fire! Her holdt snopeskålen på å bli slengt hardt i retning TV-skjermen med adresse Mel Gibson.
Jeg er sikker på at man ikke trenger en begavet overbetalt skuespiller til å fortelle oss episke Maya-historier fra regissørstolen. Jeg er sikker på at nesten hvem som helst av andre regissører kunne fortalt den samme historien med bravur. Jeg skal gi Gibson godord for å ikke benytte seg selv eller avdankede Hollywood-skuespillere i rollene som indianere. Det hadde garantert gjort vondt verre. Valg av skuespillere er det faktisk lite å utsette på. De gjør i og for seg en grei jobb, og takk og pris for at de ikke snakker engelsk - men heller ikke de redder denne vaklende indianer-historien.
Skal du lære historien om Mayaene ville jeg ikke sett denne filmen. Skal du se en spennende og drivende god episk historie ville jeg ikke sett denne filmen. Skal du se en film du kan le rått av mens du peprer TVen med godteri er dette filmen du skal se.