Flisespikkeriet har i det siste gått kjøkkenveien. Et galopperende overmot kombinert med ubestemmelige mengder bær og plommer har ført til overraskende takter og toner på kjøkkenet.
Ikke spør meg hvor dette kom ifra - og da snakker jeg ikke om de to flaskene med “tungtvann” som stod igjen som takk etter et besøk fra et østlig land. Jeg snakker snarere om disse plutselige kjøkkenaktivitetene som jeg med eller uten fantastisk hell har bedrevet med den siste tiden.
For å komme til poenget har rips, blåbær, bringebær og plommer (fra et til nå impotent plommetre) etter noen søk på nettet, samt etter en hektisk butikk-til-butikk-runde etter sylteglass, latt seg kombinere med kanel, vanilje, sukker, en eller to dråper konjakk og ikke minst noen flasker vodka. Dette skal etter en lengre tids modning visstnok bli likør.
Det er en viss mulighet for at jeg har begått dette likørprosjektet etter det interessante
“å handle før man tenker“-prinsippet. Det var først da jeg lukket glassene igjen at det mest essensielle spørsmålet virkelig dukket opp: - liker jeg likør?
Spør meg til jul!