Flisespikkeri.com

På en nedsnødd bussholdeplass i en hovedstad vestenfor Russland og østenfor EU. Undertegnede og en like utvandret kompis står i snøføyken og venter på en trolleybuss mens vi underholdes av to beduggede snøballkastere, som ikke akkurat har krystallklart fokus på blinken.

Den ene har innimellom hit-og dit-kastene forstått at vi er fra et annet land og snubler seg bort til oss. I det jeg tror han skal i gang med en samtale om hvor vi er fra henvender han seg til min kompis og presenterer noen velvalgte engelske gloser.

- heey.. John Lennon! You look like John Lennon!

De engelske glosene til snøballkasteren begrenser seg til dette, og vi får ikke sagt noe spennende på hans språk heller. Han smiler bredt og avslører med den stramme ånden et ubeskjedent inntak av “tungtvann”. Min kompis ser ut til å være forfjamset, men det viser seg at han har tatt John Lennon-kommentaren som et glitrende kompliment. Mens kasteren enda står der og ikke vet om han tør, eller i det tatt klarer å si noe mer til oss, begynner vi å analysere situasjonen.

- det er ikke alle som ligner på John Lennon heller da, sier min kompis.
- du har sikkert noe medfødt, kvitterer jeg.

Kasteren blir usikker på de norske ordene og skal til å snu seg for å gjenoppta snøballkampen mot sin motstander. Han stopper opp, kikker granskende på undertegnede og korrigerer seg selv mens han peker på meg.

- no, no no…YOU look like John Lennon. You! Yes, YOU! - John Lennon!

Da er det vel bare å konstatere at det bor en John Lennon i oss alle. For ikke å snakke om en Paul, en George og en Ringo.

..

Jeg benytter anledningen til å poengtere at illustrasjonen er et rent frihåndsarbeid etter hukommelsen, og langt fra noen eksakt gjengivelse. Det gjelder sikkert teksten også.