du Hendelse

Det er høyt oppe, det er langt ute og man ser rett ned på Aurland. Jeg snakker om Stegastein.

For en måned siden var jeg på fjelltur med en kompis. Vi hadde vært noen dager på høyfjellet og ville innom noen steder på hjemveien. Ingen av oss angrer på at vi fulgte et tips om å oppleve Stegastein. Et utkikkspunkt absolutt utenom det vanlige. Til og med naturvante og bortskjemte nordmenn som kjenner norske fjorder og fjell kan la seg bergta av Stegastein. Det ble ihvertfall vi.

Det var nesten som om vi ikke kunne komme oss raskt nok ut av bilen da vi etter å ha kjørt gjennom Aurland og videre opp gamleveien mot Lærdal svingte inn på parkeringsplassen på Stegastein. Der og da ble jeg og min kompis forvandlet til to elleville turister med hvert vårt kamera (to hver om vi inkluderer mobilene). Vi småløp, ja nesten pilte over parkeringsplassen i retning rampen som fører en rett ut over Aurland.
Jeg er sikker på at de to andre personene som befant seg i nærheten så på oss som utlendinger. Sjelden har jeg tatt så mange bilder av én og samme plass - og da hadde jeg enda ikke kommet meg ut på rampen. Synet av den før man entrer den er imponerende. Den tar seg fantastisk godt ut der den på majestetisk vis troner over Aurland.

Det skal sies at oktoberværet ikke kunne vært bedre. Det bidro nok til at vi i vår ekstase over stedet ble en smule overivrige i fotograferingen. For en stakket stund lot det kanskje til at vi eide Stegastein.

Heldigvis hadde vi rampen for oss selv og kunne fotografere oss utover mot glassveggen på enden. Det er da ikke måte på hvor mange detaljer vi tok bilde av. Treverk, rekkverksdetaljer, utsikten, skygger av rampen nede i skråningen osv. Enda var vi ikke helt ute på enden.

For meg med en tredjedels høydeskrekk var suget i magen av å se rett ned på Aurland gjennom den skrånende glassveggen heller merkbart. I åtte sekunder var jeg stiv av skrekkblandet fryd for så å pipe ut et “oi!”. Uten å legge meg ut med skryt og store ord har jeg opplevd andre store høyder, som å stå på toppen av fjell og kjente bygninger andre plasser i verden. Dette var likevel noe helt spesielt. Det spesielle er ikke lett å forklare, men plasseringen av rampen, utformingen av den og nettopp fordi man opplever naturen fra alle vinkler er med å på gjøre dette til en sjelden opplevelse.

Selve byggverket må nevnes. Som tilhenger av alternativer til typisk norsk arkitektur som ser ut til å være forankret i tradisjoner fra flere år tilbake ble jeg i perlehumør av å se hva man har gjort med Stegastein.Funksjonelle løsninger er valgt og man har åpnet opp utsikten med en glassvegg i enden av rampen. Man har benyttet heltre både i gulv og vegger. Noe som gjør at man føler seg trygg når man beveger seg utover - og da tenker jeg på dem som har full pott i høydeskrekk..

Helt ytterst buer rampen ned i to søyler som (forhåpentligvis) står støtt i skråningen, og man har gjort det slik at mønsteret i treverket følger fasongen gjennom buen og videre ned. Snedig og ganske stilig.

Det var egentlig ikke før jeg var på vei tilbake til bilen at jeg oppdaget detaljene i steinmuren opp mot parkeringsplassen. Der har huset med toaletter blitt felt inn i muren og det henger delvis utover skråningen - i likhet med rampen. Selvsagt ble det tatt bilder fra den vinkelen også.
Mer nøyaktig - fra do. Jepp, man har glimrende utsikt fra do.

Er det en plass jeg har skrytt mye av denne høsten så er det Stegastein. Derfor har du bare én ting å gjøre hvis du kjører gamleveien til eller fra Lærdal, eventuelt om du er i nærheten av Aurland. Eventuelt hvis du bor innen en dagsturs avstand fra Aurland. Kjør til Stegastein og nyt utsikten. Jeg insisterer!