At dronningen er rå hadde jeg aldri trodd jeg skulle si. Jeg skylder alt på Helen Mirren. Hun er rå som
dronning Elisabeth II i filmen “The Queen”.
Da fraskilte prinsesse Diana omkom i en bilulykke i Paris i august 1997 skjedde det noe med det blå blodet på Buckingham Palace. En monark opphengt i pinlig nøyaktighet, strenge kutymer, jerndisiplin og ikke minst fastlåst i rollen som det britiske samveldets overhode gikk rett i sine egne prinsippfeller da folket spontanreagerte på Dianas bortgang. Der hvor dronningen lå lavt i terrenget kom den ferske statsministeren Tony Blair på banen med ordene “folkeprinsessen” i sin umiddelbare beskrivelse av Diana. Ord som aldri ville kommet fra Buckingham Palace hvor Diana for lengst var skjøvet ut i kulden. Dronningen og hennes familie, inkludert hennes hovmodige ektefelle, var samlet på ferie på Balmoral da nyheten fra Paris ble gjort kjent. Prins Charles dro avsted alene til Paris for å bringe kisten med Diana til England. På Balmoral jaktet man hjort.
De kongelige kunne neppe mistolket Dianas rolle og folkets savn på en verre måte. Mens blomsterhavet oversvømte plassen utenfor palasset lurte man på hvor dronningen var. Ikke minst, hvor var flagget på Buckingham Palace?
Helen Mirren viser med bravur dronningens forvandling fra å være gjennomført følelsesløs på rojale plikters premisser til å la seg diktere av en nyvalgt statsminister og syrlige avisoverskrifter. Dronningen ble regelrett diktert til å delta i sorgen over et nasjonalt ikon. Med en slående likhet til dronningen, både av utseende og vesen, viser Mirren at det også i blått blod finnes spor av rødt.
Av andre slående likheter er Michael Sheens tolkning av den noe famlende statsminister Tony Blair, og Helen McCrory som Blairs mindre korrekte frue som av alle ting ikke neier dypt nok for dronningen. James Cromwell i rollen som prins Philip og Alex Jennings i rollen som prins Charles medvirker også til at gjenfortellingen virker autentisk og solid.
Alt i alt har man klart å gjenskape atmosfæren rundt Dianas brå død med både stil og verdighet, kanskje litt i motsetning til hva som egentlig skjedde. Denne velregisserte historietimen er noe mer enn en TVNorge-sendt dokumentar. Den fellen har regissør Stephen Frears styrt unna.
0 Responses to “Dronningen er rå!”