Flisespikkeri.com

Nonstop, seigmenn, smil, lakrisbåter, bamsemums, geletopper, melisglasur, sjokoladebiter, drops, dent, marshmallows. Ikke minst den umiskjennelige duften av pepperkaker. Ble du snopesyk nå?

Om listen over kalorier, E-stoffer og sukkerbomber ikke skremmer vannet av deg, men tvert imot bidrar til at dine tenner løper i vann snarere enn at det iser litt ekstra i de påbegynte hullene din tannlege egentlig skulle boret i før jul, ja da kan du tenke deg hvor snopesyk jeg har vært i dag. Jeg og noen barnevogntrillende foreldre har inntatt og beskuet den høyst spiselige byen som er utstilt i ett av Bergens julepyntede kjøpesentre.

Pepperkakehus så langt øyet kan se. Sjørøverskip, borger, skoler, Brann Stadion, danskebåten, en bilbane og selvsagt mange rare hus med eller uten hele tak. For ikke å snakke om kirker med klokker som ringer og tog som pløyer seg fram i pepperkakelandskapet med tutende fløyter og tøffelyder. Tøffelyder der altså - ikke tøffe lyder. Julemusikken som høytalerne spyr ut, bare avbrutt av klokkekiming og tuting, ble kanskje spilt med så høyt volum at vi var alene der inne i pepperkakebyen. Kanskje det er den beste taktikken når man skal erobre en by? Spille sesongbasert musikk så høyt at alle flykter. Vi hadde pepperkakebyen for våre føtter. Ihvertfall for våre øyner og neser.

I det minste fikk vi sett sirlige skrifter i glasur, takstein av spiselige materialer, horder av seigmenn både innomhus og utomhus - ja til og med en stakkars seigmann som etter sine triste førjulsdager endte sitt seige liv hengt oppunder rammen inni et pepperkakefjernsyn. Det var også her vi oppdaget et hus med en skikkelse av glasur som minnet mer om et spøkelse - malt på et hus med rødglødende vinduer. Det kunne minne om et skrekkens pepperkakehus. “The Haunted Gingerbread House part II” - snart på en kino nær deg, eller noe slikt.

Det er da det slår meg.
Tanken på alt arbeidet smårollingene legger ned i all pepperkakehusbyggingen. Alt dette detaljerte arbeidet bare for å se at deres arkitektoniske pepperkakebyggverk blir sendt avgårde til et kjøpesenter for å stilles ut overfor snopesyke mennesker som oss. Snopesyke pepperkakeby-tittere som jeg og de barnevogntrillende foreldrene, som siklende står der og bare nesten får pirket til seg en nonstop eller en seigmann som allerede er halvveis på vei ut av byggverket den var en del av.

Det er da en annen ting slår meg -
hvordan jeg skulle kunne forklare dette for mine venner i det vie utlandet uten at de ville trodd at det omsider hadde rablet for meg også..

“In Norway we have this peppercookie-town-village-thing built in a shopping centre. The whole city is built by children. Child labour you say? No no, they do it because they want to. It’s a Christmas celebration.
If they can eat it? Not at all. The houses are being put on display in this pepperkake-exhibition”

Etter en slik halsbrekkende forklaring ville det ikke overrasket meg stort om mine utenlandske venner hadde trodd at jeg hadde gått hakket nærmere den kritiske tilstanden “bananas absolutum”. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Pepperkakehustradisjonen er noe skoler og barnehager over det ganske land vet å holde i hevd. Rar tradisjon, men du verden så søt og spiselig tradisjon. Så får vi håpe husbyggerne får sin del av kaken ved utstillingens ende.

Det er høyt oppe, det er langt ute og man ser rett ned på Aurland. Jeg snakker om Stegastein.

For en måned siden var jeg på fjelltur med en kompis. Vi hadde vært noen dager på høyfjellet og ville innom noen steder på hjemveien. Ingen av oss angrer på at vi fulgte et tips om å oppleve Stegastein. Et utkikkspunkt absolutt utenom det vanlige. Til og med naturvante og bortskjemte nordmenn som kjenner norske fjorder og fjell kan la seg bergta av Stegastein. Det ble ihvertfall vi.

Det var nesten som om vi ikke kunne komme oss raskt nok ut av bilen da vi etter å ha kjørt gjennom Aurland og videre opp gamleveien mot Lærdal svingte inn på parkeringsplassen på Stegastein. Der og da ble jeg og min kompis forvandlet til to elleville turister med hvert vårt kamera (to hver om vi inkluderer mobilene). Vi småløp, ja nesten pilte over parkeringsplassen i retning rampen som fører en rett ut over Aurland.
Jeg er sikker på at de to andre personene som befant seg i nærheten så på oss som utlendinger. Sjelden har jeg tatt så mange bilder av én og samme plass - og da hadde jeg enda ikke kommet meg ut på rampen. Synet av den før man entrer den er imponerende. Den tar seg fantastisk godt ut der den på majestetisk vis troner over Aurland.

Det skal sies at oktoberværet ikke kunne vært bedre. Det bidro nok til at vi i vår ekstase over stedet ble en smule overivrige i fotograferingen. For en stakket stund lot det kanskje til at vi eide Stegastein.

Heldigvis hadde vi rampen for oss selv og kunne fotografere oss utover mot glassveggen på enden. Det er da ikke måte på hvor mange detaljer vi tok bilde av. Treverk, rekkverksdetaljer, utsikten, skygger av rampen nede i skråningen osv. Enda var vi ikke helt ute på enden.

For meg med en tredjedels høydeskrekk var suget i magen av å se rett ned på Aurland gjennom den skrånende glassveggen heller merkbart. I åtte sekunder var jeg stiv av skrekkblandet fryd for så å pipe ut et “oi!”. Uten å legge meg ut med skryt og store ord har jeg opplevd andre store høyder, som å stå på toppen av fjell og kjente bygninger andre plasser i verden. Dette var likevel noe helt spesielt. Det spesielle er ikke lett å forklare, men plasseringen av rampen, utformingen av den og nettopp fordi man opplever naturen fra alle vinkler er med å på gjøre dette til en sjelden opplevelse.

Selve byggverket må nevnes. Som tilhenger av alternativer til typisk norsk arkitektur som ser ut til å være forankret i tradisjoner fra flere år tilbake ble jeg i perlehumør av å se hva man har gjort med Stegastein.Funksjonelle løsninger er valgt og man har åpnet opp utsikten med en glassvegg i enden av rampen. Man har benyttet heltre både i gulv og vegger. Noe som gjør at man føler seg trygg når man beveger seg utover - og da tenker jeg på dem som har full pott i høydeskrekk..

Helt ytterst buer rampen ned i to søyler som (forhåpentligvis) står støtt i skråningen, og man har gjort det slik at mønsteret i treverket følger fasongen gjennom buen og videre ned. Snedig og ganske stilig.

Det var egentlig ikke før jeg var på vei tilbake til bilen at jeg oppdaget detaljene i steinmuren opp mot parkeringsplassen. Der har huset med toaletter blitt felt inn i muren og det henger delvis utover skråningen - i likhet med rampen. Selvsagt ble det tatt bilder fra den vinkelen også.
Mer nøyaktig - fra do. Jepp, man har glimrende utsikt fra do.

Er det en plass jeg har skrytt mye av denne høsten så er det Stegastein. Derfor har du bare én ting å gjøre hvis du kjører gamleveien til eller fra Lærdal, eventuelt om du er i nærheten av Aurland. Eventuelt hvis du bor innen en dagsturs avstand fra Aurland. Kjør til Stegastein og nyt utsikten. Jeg insisterer!

Et sant mareritt er i ferd med utspille seg i Bergen by. Et farlig virus sprer seg med en fart som ingen klarer å begripe. Det kalles Zombie-viruset. Man mistenker filmmiljøet for opphavet til viruset. Har man konkludert for tidlig?

Dette er mitt overmodige bidrag i bloggstafetten arrangert av Sonitus, og det er da å regne som et iherdig forsøk på å tilfredsstille Gbangs ønske om en Zombie-fabel fra Bergen (forresten blink hva gjelder filmobservasjon). Happy reading!

Se for deg følgende: Det er en hustrig dag i november. Bergensværet er grått og du føler deg litt blek selv. Du har fri fra jobb, står opp litt senere enn vanlig og skrur på PCen. Mens den surrer med å koble seg opp på nettet lager du en kopp Friele kaffe og setter deg ned for å lese nyhetene fra Bergens Tidenes nettutgave. Nyheter som vil få deg til å blekne ytterligere.

kl 10.11: “Zombieviruset”: 412 smittet til nå - tallet stiger raskt!

På bakgrunn av epidemien som ser ut til å herje byen har Bergens Tidende stengt avisen for alle andre nyheter. Redaksjonen utsteder derfor kun kortere nyhetsbulletiner for å holde leserne oppdatert på den ekstremt raske utviklingen.

Det er på det rene at legevakten har registrert og behandlet 412 mennesker som smittebærere av et såkalt “zombie-virus”. Et ukjent antall mennesker er antatt omkommet etter diverse mystiske forsvinningsnumre. Viruset ser ut til å ha oppstått i kulturhuset USF Verftet i Bergen. Det dreier seg om et virus som man tror har oppstått i filmmiljøet i kulturhuset. Man mistenker at det dreier seg om en kromosomfeil hos én eller flere personer. En feil i det genetiske systemet som via ytre påvirkninger har fått immunforsvaret ut av stilling. Man tror at dette har medført at kroppsceller har blitt manipulert til å omdanne naturlige bakterier til et smittebærende virus som har fått navnet Zombie-viruset. Et hissig virus som raskt har spredd seg til omgivelsene på huset. Det understrekes at dette kun er spekulasjoner. Dette bekreftes i en bulletin fra Haukeland Universitetssykehus, hvor man også ber alle holde seg innendørs.

kl. 11.00: - Ingen tid å miste!

- Vi har ingen tid å miste. Ingen bønner.. nei jeg mener borgere heller for den saks skyld.

Dette mumler en travel ordfører Friele til BT før han iler avsted til hastemøte i bystyresalen i rådhusets toppetasje. Ordfører Friele har nettopp vært på Haakonsvern hvor Forsvaret, Heimevernet, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner holder kontinuerlig krisemøter på marinebasen for å på best mulig måte koordinere strakstiltak i forbindelse med den såkalte zombie-epidemien som herjer vestlandets hovedstad

- Vi satser alt på å knekke viruset, roper en blek bystyreleder fra et vindu i fjerde etasje i rådhuset før hun smeller vinduet igjen.

kl. 11.32 Ekstremt smittsomt

Forskere ved Høyteknologisk Senter og spesialmedisinsk personell fra Universitetssykehuset Haukeland har kategorisert viruset som et ekstremt farlig virus som innebærer smittefare i enhver kontakt med potensielle smittebærere. Symptomene man til nå har klart å registrere er søvnløshet, blek hud, sviktende ganglag, abnorm kaffetørst samt store problemer med artikulasjon og uttale av lange setninger. Den psykiske tilstanden beskrives som psykotisk hvor man hallusinerer, mister alle hemninger og alle aksepterte adferdsmønstre..

kl. 12.02 - dette kan bli ille

Tidligere overlege og spesialist i bakterielle sykdommer Anoldus Farmprøyt som kommunen har hyret inn som rådgiver sier at dette er et fenomen av stor betydning.
- noe lignende har aldri vært registrert før. Ikke i hele verden, og mine kolleger har kontaktet Verdens helseorganisasjon (WHO) for en uttalelse om hvorvidt vi kan setter i verk spesialtiltak mot de rammede.
På spørsmål om hva han mener med spesialtiltak blir han tydelig blek i ansiktet og nekter å svare.
- dette kan bli ille. Nå har jeg sagt nok!

Før han forsvinner inn i rådhuset opplyser han imidlertid om at korridorene på Haukeland allerede er full av bleke og rablende pasienter. Alle som blir smittet fra nå bes holde seg hjemme.

kl. 12.14 WHO svarer - kommunen adlyder

Ifølge en anonym kilde fra 7. etasje i rådhuset i Bergen har Verdens Helseorganisasjon bedt lokale myndigheter i Bergen om å innføre total nedbryting av epidemien som herjer Bergen. WHO anbefaler myndighetene å ta i bruk alle virkemidler som ses nødvendig. Kilden som ser ut til å være overmannet av andre personer får sagt at dette blir verre enn svartedauen.

Du tenker for deg selv at dette var store greier, og innser at kaffekoppen må ha påfyll.

kl. 12.23 Bergen avskåret fra omverden

Det er klart at både Bergen lufthavn Flesland og Bergensbanen er stengt for all transport, og de reisende bes vende hjem. Fly til Bergen er omdirigert til Oslo og Stavanger. Tog fra Oslo stopper på Voss.
Samtlige innfartsårer er stengt og all biltrafikk inn og ut av byen har stoppet opp. Det samme har kollektivtrafikken i byen hvor bussene har lagt ned rutene umiddelbart. Bergen havnevesen melder at militære fartøyer sørger for at alle skip med anløp Bergen blir omdirigert til alternative havner. Enhver overtredelse av havneblokaden blir besvart med ild. Dermed kan ingen skip dra ut fra byen og byen kan betegnes som lukket og blokkert.

Mer kaffe..

kl. 12.35 Tomme gater

BTs utsendte kan bekrefte at butikker og kaféer stenges fortløpende, og at bykjernen er i ferd med tømmes helt for folk. Fra det improviserte mediesenteret utenfor rådhuset kan man se at gatene patruljeres av bevæpnet militærpersonell som i tillegg bærer gassmasker. Det opplyses fra nyankomne til rådhusbygningen at militærkjøretøyer har sperret av viktige veier inn til sentrum. Ved samtlige av bomringens stasjoner er blokader satt opp. Absolutt ingen får slippe gjennom.

kl. 13.06 Bystyret i isolasjon

Det kunngjøres via et flygeblad som kom seilende ned fra toppetasjen fra rådhuset at kommunestyret har vedtatt å barrikadere dørene til rådhuset, samt at byrådets medlemmer inkludert Ordfører Friele holder seg i bygningen inntil det er trygt nok å komme ut. Flygebladet som er full av kaffemerker er kun undertegnet av ordfører Friele. Noen få minutter etter observeres flere tanks utenfor rådhuset.

Du tyller i deg den siste dråpen med kaffe og tenker at den Friele-effekten kanskje var i sterkeste laget..

19.00 Bergens Tidenes redaksjon i Oslo har tatt over

Det kunngjøres fra Forsvarets Overkommando at Bergen by er erklært som et katastrofeområde. Forsvaret har fått myndighet til å øyeblikkelig utrydde alt liv ved kjemisk nedbrytning. Operasjonen er iverksatt umiddelbart av den grunn at Zombieviruset ikke lar seg stoppe, og man er redd for at epidemien spres til andre landsdeler. Man ser et kjemisk angrep som eneste utvei, og håper de syv fjellene som omkranser byen vil hjelpe gassen til å holde seg som et teppe over byen, og ikke spre seg før man har oppnådd ønsket effekt. Ingen innenfor blokaden ventes å overleve.

Fire dager etter: byen er øde. Alt liv innenfor blokaden er utryddet. Epidemien er nedkjempet. Ingen tilfeller av Zombie-viruset er registrert innenfor blokaden etter forsvarets gassangrep på byen.

11.45 Øde by

Bergens Tidenes Oslo-redaksjon er på befaring og har fått tillatelse av militæret å dokumentere hvordan byen ser ut etter at epidemien er utryddet. I en leilighet i sentrum sitter en stiv menneskekropp i morgenkåpe med en laptop på fanget. I hånden holder vedkommende en kopp. Det lukter Friele kaffe.

12.45. BTs hjemvendte journalist finner sine kolleger utenfor Rådhuset. Et trist syn som ikke kan beskrives.

12.50 En mann observeres på toppen av rådhuset. Fra toppen av bygningen kan man høre mannen rope..

- KONGE!

12.52 Noen bevæpnede soldater trenger seg inn gjennom de barrikaderte dørene i Rådhuset og tar seg oppover i etasjene. Etter hva BTs journalist forstår er det en snøvlete mann som har sperret seg inne i bystyresalen i toppetasjen, men som nå har tatt seg ut på rekkverket av altanen.

13.12 Soldatene kommer ut fra bygningen. De har en hvithåret mann mellom seg. Mannen identifiseres som ordfører Friele.

Dette var neimen ikke lett. Men moro likevel.

Oppgaven til nestemann er som følger.. Du er en klovn i et sirkus. Det vil si var. Du har nemlig rømt fra sirkuset. Du er altså ikke helt i klovnehumør. Hva er galt? Hvorfor rømte du? Hvem møter du? Vil du noen gang dra tilbake? Så spørs det - er du egentlig en klovn? Form og uttrykk velger du selv.