Kan kanoniserte forfattere og andre Dustefjerter gjøre som de vil? Har man da visse privilegier andre ikke har? Er man da så høyt respektert at man stryker alle normer og regler med et bryskt pennestrøk?
Nylig møtte Rune Belsvik, Anne-Cath. Vestly og Jostein Gaarder en tredje klasse ved St. Sunniva skole i Oslo i forbindelse med lanseringen av Bokklubbens nye seriesatsing. På bildet som er fra Aftenposten kan man tydelig se at Belsvik har oppnådd kontakt med ungene.
De av oss som har vært i utlandet, f.eks. England, vet at V-tegnet Belsvik gjør til ungene betyr noe i retning av..
“dra dit hønen sparker pepper langt utenfor der solen aldri skinner i det svarteste!”
Man bestiller for eksempel ikke to glass på bar med langfinger og pekefinger i været med neglene vendt utover. V-tegnet kan, i visse deler av Europa, i verste fall utløse tidenes raseriutbrudd og man kan risikere å få servert to helt andre ting enn to glass med leskende drikke. Dere skjønner hvor jeg vil, eller ikke vil. Han kunne risikert å egle på seg hele tredjeklasse på St. Sunniva skole. Jeg ser for meg en hel klasse som i sin harme, anført av læreren, jager den kanoniserte forfatteren på dør.
En norsk bekjent av meg viste det gale V-tegnet fra baksetet i en liten Peugeot i England. Sjåføren i bilen han satt på med hadde nettopp foretatt en uregelmentær manøver i en rundkjøring og fikk servert et V-tegn fra bilen i filen ved siden av. Min bekjent i baksetet fikk med seg V-tegnet og syntes det var riktig så kjekt at sjåfører i utlandet var så kameratslige i trafikken at han viste V-tegnet med et sitt eget kameratslige smil. Da ble det fart på Peugoten!
Boklanseringen foregikk ikke i England. Det skal Belsvik være glad for. Vi andre også for den saks skyld.