Noen ganger skulle jeg ønske litt av hvert.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne gå inn i matbutikken for kun å hente en handlepose med dagens anbefalte matvarer rett fra grossisten. En pose sammensatt av omtrent bare sunne varer. Da hadde jeg sluppet å sukke over det elendige utvalget av frukt og grønnsaker på mitt lokale supermarked. Jeg hadde kanskje unngått å ende opp med ting jeg overhode ikke trenger. Jeg hadde sluppet å snuble i det evige rotet av paller med nyankomne varer som står som hindere mellom hyller og kjøleskap. Jeg hadde unngått å måtte spørre de ansatte om det jeg måtte lure på, bare for å nok en gang få et surt svar tilbake.
Noen ganger skulle jeg ønske at man kunne velge hvilken kommentatorstemme man ville høre på i anledning sport på tv. Som oftest dukker problemet opp når kun én tv-kanal sender sportsbegivenheten man ønsker å se, og når den samme tv-kanalen setter den mest enerverende kommentatorstemmen til å gjøre jobben.
Noen ganger skulle jeg ønske at man fikk en bonus for å huske å bruke blinklyset i trafikken. Forhåpentligvis med det resultatet at flere ville tatt seg bryet med å vippe bryteren for blinken opp eller ned litt oftere.
Noen ganger skulle jeg ønske at man la listen litt høyere før dokumentarfilm ble satt opp på kino. Å slippe følelsen av å ha betalt billett for å se “Norge rundt” på kino hadde hjulpet.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var sanndrømt. Da hadde jeg vært backstage på den tidligere omtalte Kraftwerk-konserten i Bergen.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne tysk flytende. Da hadde jeg forstått hva Kraftwerk prøvde å forklare backstage.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne fatte meg i korthet.
Noen ganger…
0 Responses to “Noen ganger”