Så har man vært i London noen dager. Sammen med min reisekompanjong oppsøkte jeg gamle og nye tomter i denne travle og trivelige hovedstaden hvor vi begge har vært en del ganger tidligere. Med kamera i sekken skulle det meste foreviges. Dokumentasjonsansvaret lå i hovedsak på mine skuldre siden jeg var den eneste som tok med kamera over alt. Det skal sies at det ble gjort mange hederlige fotoforsøk i sommerheten. Mange og hederlige fotoforsøk der altså!
Forestill deg følgende fotosafari i London:
Man står med kameraet i hånden på toppen av Greenwich Park hvor null-meridianen skiller den vestlige halvkule fra den østlige halvkule. På stedet der den symbolske stripen i bakken viser det nøyaktige tidsskillet stiller foto-objektet seg opp med én fot på hver side. Klikk - og man tror at man har tatt det perfekte bildet fra null-meridianen.
På toppen av Greenwich Park speider man utover London. Med London-gryten i bakgrunnen stiller man seg opp for fotografering. Klikk igjen - og man tror at man har digitalisert et feriebilde fra toppen i Greenwich Park.
På vei ned fra toppen i Greenwich Park treffer man på en sommerfugl. Størrelse diger! Den rikker seg ikke av flekken der den sitter på et gjerde. Man knipser noen bilder for moro skyld, og glemmer bildene like fort som man har tatt dem fordi turister på vei opp spør oss om vi har sett null-meridianen. Vi peker og forklarer iherdig..
Videre til storslagne Hayward Gallery hvor mitt reisefølge hadde et tindrende ønske om å se en omfattende utstilling av surrealistiske kunstnere. Man tar bilde av den enorme reklamesplakaten for utstillingen på en av veggene utenfor før man går inn. Klikk - og man tror man har foreviget en plakat med meget spesielt motiv fra utstillingen. Så slipper man ihvertfall å kjøpe plakaten kun for at den brettes og rives i stykker på ferden gjennom Londons gater.
Neste motiv er en svensk kafé ved navn Småland Coffee som der og da kaller på fliret. Klikk - og man tror man har tatt et perfekt bloggbilde av kaféen og skiltet. Ja, Faktisk klikkes det to ganger for å være på den sikre siden.
Det poseres og klikkes i hytt og pine siden motivene er mange og idéene florerer.
Vel hjemme igjen med kameraet plugget i usb-porten på PCen kunne jeg ikke gjøre annet enn å glo tomt på bildene som dukket opp på skjermen. To tredjedeler av bildene hadde et utgjort utydelig slør over seg. Som om man hadde vært på noen dagers sammenhengende heisatur og glemt å fokusere med kameraet. De fleste av bildene vi faktisk hadde mål og mening med er så utydelige at det grenser til det pinlige. Bildene vi tok i forbifarten, uten noen overveide tanker bak, er derimot klare som polert krystall. Hva som faktisk skjedde er jeg enda i stuss over. På kameraet lille skjerm så alt helt ok ut etter bildene var tatt, og jeg med mine begrensninger i detaljerte fotokunnskaper tok det for gitt at alt var bra. Jeg tok grundig feil. Grundig feil der altså!
La meg derfor presentere sommerfuglen fra Greenwich Park som den krystallklare vinneren av årets feriebildekonkurranse.