- Film er best på radio!
Dette ble en gang sagt på Irma 1000.
Det fantastiske radioprogrammet med Kari Slaatsveen og Barbara Jahn som brukte en parodi på Paal Bang Hansen i sine radiojingler, eller hva det heter når man reklamerer for sitt eget radioprogram. Et sjeldent godt produkt fra NRK P3 som satt spor i sjelen min. Spor som enda ikke er overkjørt av andre radioprogrammer.
- spis, spis, spis frokost…
Savner å høre igjen denne jingellåten på radio hvor det også synges at man skal “høre på pop” mens “Irma 1000 vasker opp”.
- gjøken er en luring - KOKO!
Gjenbruk av denne har for min del dreid seg om situasjoner hvor jeg har svart riktig på spørsmål i kunnskapspill. Mange gjøker der ute. Spesielt i trafikken…
- Vi ler og vi smiler av mannfolk i biler, av sure sjåfører som kjører og kjører, med snørr i barten og driter i farten. Se, jeg er kvinne og jeg ler!
(rå latter fra damen som står i trafikken etterfulgt av et voldsomt brak fra en kolliderende bil)
Nå er ikke jeg kvinne men jeg lo ganske mye av denne i sin tid.
- er det noe du lurer på om polsk frijazz? Irma 1000!
Det at andre komikere har tyvlånt uttrykket “polsk frijazz” etter dem har nesten gjort meg litt harm på Irma 1000 sine vegne. Med mindre uttrykket oppsto før Irma 1000. Da blir selvsagt det å reagere med harme helt feil…
- Hver dag tok de på seg feile klær, og resten av dagen ble et mareritt!
Å dytte slike morsomheter inn mellom radioprat og musikk gjorde sitt til at radioprogrammet ble ekstra morsomt å lytte til. Det kunne av og til være at egenreklamen i seg selv utgjorde høydepunktene i programmet. Man ventet gjerne på at det skulle komme en ny egenreklame og ble derfor lyttende så lenge programmet varte.
- Vi har en forandring i rutetabellen. Tog fra Jessheim og Kobbestø er innstilt, og det er tog til Damsgård og Irrestrand også. Bortevekk, ingen tog, ferdig med det!
Omgitt med akustikk hentet fra Oslo S var det slike beskjeder de kunne lire av seg til de reisende/lyttende. Resultatet for mitt vedkommende var at jeg ved en anledning var sekundet fra å gjøre det samme da jeg sto ved en åpen mikrofon på en flyplass i Øst Europa. Ingen hadde skjønt et kvekk og jeg hadde kanskje flirt meg halvt ihjel selv. Det er slike ting jeg savner på radio.
- Sitt ikke som sure sild, det er moro når man vil!
De fleste av sitatene er hentet fra Irma 1000 cd’en “Ikke akkurat hudfargende knestrømper” utgitt i 1995, som jeg selvsagt er den heldige eier av.